Mange er kritiske til slike 1-2-3 lister som skal gjøre det enklere å komme i gang med treningen, å holde det ryddig i huset, eller å få opparbeidet seg gode vaner. Ja, you get my drift. Skal jeg være helt ærlig har jeg ett litt ambivalent forhold selv. På den ene siden er jeg litt skeptisk til lister som presenterer en lettvint løsning. På den andre siden har jeg tro på gode prinsipper som kan være med å bidra positivt inn i livet mitt, om det måtte gjelde trening, organisering i huset eller å lage nye vaner. Jeg skal ikke argumentere for at punktene under vil være en form for quick-fix, heller tvert imot. Kanskje vil det heller kreve noe ekstra fra deg, hver dag, resten av ditt liv. Men jeg vil argumentere for at det er verdt det. At å reflektere over og applisere disse punktene vil bidra til at både du og den du har valgt å dele livet med vil få et styrket forhold.
Ditt ja ved alterringen er ment til å være et aktivt ja
Jeg vil slå et slag for at da du valgte din livsledsager så var det et valg som er ment til å være aktivt også i dag. Å si ja i kirken var ikke en isolert hendelse. Min erfaring etter 6 år som gift er at jeg hver dag får muligheten til å velge min mann, både når det gjelder de små og de større tingene vi møter på i livet.
Du kan gjerne være uenig, men jeg tror man som oftest ikke bare ender opp med å «vokse fra hverandre». Kan det være at man over lengre tid ikke har vært bevisst på å aktivt velge hverandre? Når en gammel flamme du ikke har snakket med på årevis tar kontakt på Messenger, hva gjør du da? Hvordan velger du å møte din partner når han eller hun kommer hjem fra jobb? Er du for opptatt med matlagingen til å gi hen et kyss eller en klem? Etter at ungene er i seng, sitter du med nesa nedgravet i en skjerm hele kvelden eller viser du interesse for din partner og hvordan dagen har vært?
Det skal ikke mange grader til i ulik retning før man etter noe tid er på to helt forskjellige punkt. Og i dagens samfunn skjer det dessverre altfor ofte uten at man er klar over det selv, før man «plutselig» opplever å befinne seg langt fra hverandre.
I Norge er vi stort sett gode til å ta vare på de materielle tingene vi bryr oss om. Vi tar bilen på EU-kontroll, vi har deksel på telefonen og etui til airpodsene. Vi er intensjonelle med å bevare det vi verdsetter. Er du bevisst i å ikke bare bevare, men livnære relasjonen til den du har valgt å dele livet med?
Slutt aldri å vær nysgjerrig på hvem din partner er
Dette henger godt sammen med forrige punkt, men er verdt å ha med som et eget.
Du trenger ikke begynne å elske swing kun fordi kona har fått en ny glødende hobby i en alder av 45, men jeg mener du burde vise noe form for interesse og iver fordi du elsker henne. Gjennom å være interessert og å stille spørsmål vil partneren din oppleve seg både sett, hørt og elsket. Jeg tror ikke vi kan bli utlært når det kommer til vår livsledsager. En mann jeg snakket sa at man på mange måter kan si at man gjennom livet er gift med ulike personer, til tross for at man er gift med akkurat den samme. Vi mennesker er i konstant utvikling (ref. å «vokse fra hverandre» i forrige punkt). Nettopp derfor er det så viktig å aldri slutte å utforske sin partner. Hva opptar deg for tiden? Hvordan trives du med ny sjef på jobben? Hvilke lengsler og drømmer har du for året som ligger foran? Hva trenger du av meg i denne sesongen av livet?
Din kjære er ikke en tankeleser …
Du må faktisk kommunisere.
Min hypotese er at altfor mange sitter med kortene for tett ikke bare når det kommer til hvordan de virkelig har det, men også hvordan de har det i forholdet de er i. Joda, nå har jeg nettopp oppfordret til at også din partner skal vise interesse for deg og hvordan du har det, men til syvende og sist har du selv ansvar for å formidle hva som skjer på innsiden og hva du har behov for. For sannheten er at mest sannsynlig kommer ikke din utkårede til å alltid stille det spørsmålet du sitter og venter på – og igjen har du et valg om hva du da gjør. Sitter du passiv i båten og lar avstanden mellom dere vokse (for det er det som skjer) eller velger du å være sårbar, ærlig og ekte med det du bærer på innsiden? Optimalt sett tenker jeg vi skal jage etter å være to parter i et forhold hvor begge tar ansvar for å kommunisere sine behov, ønsker og drømmer, men man vet jo at dette ikke alltid er like lett og heller ikke noe man alltid klarer. Og nettopp derfor trenger vi både å ha den partneren og å være den partneren som aktivt velger å være nysgjerrig, som spør hvordan man egentlig har det og hva man kan gjøre for at relasjonen ikke bare skal bevares, men også livnæres.
Og så vil jeg til sist understreke at dette gjelder sunne og gode relasjoner hvor man har gjensidig respekt for hverandre. Er du i et forhold som er fysisk eller psykisk destruktivt vil jeg anbefale deg å snakke med noen du stoler på, presten i din lokale kirke eller fastlegen din. Du fortjener å ha det godt!
Av: Trine Furu-Borgen